Vi bruker cookies (informasjonskapsler) for å gi deg en bedre brukeropplevelse. Ved å besøke siden aksepterer du at vi bruker cookies.

Risiko for diabetes type 2 øker med høy alder (over 45 år), overvekt og diabetes i nær familie. Etniske grupper fra sør-øst Asia, Midtøsten, Tyrkia og Afrika er ekstra disponert for diabetes type 2. |Boehringer Ingelheim

Risikotest for diabetes type 2

Test din risiko

For personer som er > 45 år med diabetes i nær familie eller er overvektige, anbefaler helsedirektoratet bruk av diabetesrisiko.no. Dette er et risikovurderingsverktøy som på bakgrunn av 9 spørsmål kan anslå risikoen for diabetes type 2. Ved medium til høy risiko anbefaler verktøyet å måle HbA1c. Ta kontakt med legen din for måling av HbA1c (langtidsblodsukker).

Har du ikke-europeisk bakgrunn, eller en annen sykdom som øker risikoen for diabetes, kan risikovurderingsverktøyet gi et upresist og for lavt resultat. Da anbefales heller å diskutere behovet for undersøkelse med din fastlege.

Hva kan jeg gjøre for å minke risikoen for senkomplikasjoner?

Heldigvis kan både symptomene her og nå samt forekomsten av senkomplikasjoner, inklusiv hjerte- og karsykdom, reduseres ved omlegging av livsstil i kombinasjon med legemidler mot høyt blodsukker og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Hva kan jeg gjøre selv?

Spis sunt. Kostråd til personer med diabetes type 2 skiller seg ikke fra resten av befolkningen:
  • Det anbefales tre hovedmåltider og 1-3 mellommåltider
  • Det anbefales 500g frukt og grønt per dag
  • Velg fullkornsprodukter og matvarer med høyt fiberinnhold
  • Reduser saltinntaket
  • Spis fisk i stedet for kjøtt minst 2 ganger i uken
  • Andre kostholdsmål avhenger av ønske/råd om vektendring
 
Mosjoner jevnlig. Fysisk aktivitet fører til bedre fysisk form, øker livsgleden og gjør at følsomheten for insulin blir bedre, med fall i blodsukker som resultat. Minst 150 minutter i uken med moderat til hard fysisk aktivitet anbefales.
 
Din lege vil anbefale medisin hvis du har for høyt blodsukker, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå eller andre faktorer som øker din risiko for senkomplikasjoner. Det er viktig å følge din leges råd om medisinering.
 
Ved overvekt vil vektreduksjon oftest også gi bedring i blodsukkeret. Så lite som 5 % vektreduksjon er vist å ha en gunstig effekt.
 
Røykeslutt. Røyking øker risikoen for hjerte-og karsykdom, lungesykdommer og kreft. Røyking er spesielt ugunstig for personer med diabetes type 2. Både din lege og frisklivssentralene kan hjelpe deg hvis du ønsker å slutte å røyke.
 
Blodsukkermålinger – er spesilet vitkig dersom du behandles med insulin. Følg derfor rådene fra din lege om hvor ofte du bør måle blodsukker.
 
Stell føttene – daglig kontroll av føttene og bruk av sko med god passform minsker risikoen for sår som utvikler seg. Kontakt din lege hvis du oppdager fotsår.
 
Tannhelse – høyt blodsukker kan føre til munntørrhet, som igjen øker risikoen for at tennene løsner (periodontitt) og hull i tennene. Daglig stell av tennene som anbefalt av din tannlege er derfor viktig.

Slik stilles diagnosen diabetes type 2

Har du symptomer som tyder på diabetes, eller en høy risiko for utvikling av diabetes (diabetesrisiko.no), kan diagnosen stilles på bakgrunn av en blodprøve hos din fastlege.

Blodprøven kalles ofte «gjennomsnittsblodsukker» eller HbA1c. Hvis HbA1c er > 6.5 % (i primærprøve og evt. i kontrollprøve) har man diabetes.

I spesielle situasjoner (eks. hos gravide) er HbA1c upresis, og man må i stedet bruke fastende blodsukker eller sukkerbelastningstest. Din fastlege vil kunne avgjøre hvilken prøve som er den rette å bruke for deg.